10 år med Space Dinner, norsk teknologi får deg trygt ned, Jotne holder orden på space data.
Høyteknologieksport fra Tromsø, forskningssamarbeid i nord, satellittbasert miljøovervåkning, 
Vellykket Space Dinner 2009, romvirksomhet gir store tilleggeffekter, Større nøyaktighet med Galileo, satelittdeler fra Horten finner veien for europeere, generalforsamlinga besøkte KSAT.
Samarbeid om langtidsplan, må opprettholde bidraget til ESA, rekrutterer ungdom til romindustrien, AIS-satellitter kan trygge norges havområder
- Cluster har vist oss en tidligere skjult verden av detaljer, sier Phillipe Escoutbet, leder for ESA sitt Clusterprogram.
De fire identiske satellittene flyr i formasjon gjennom Jorden sitt magnetfelt for å studere interaksjonen mellom Solen og Jorden, også populært kalt romvær. Data fra Cluster sammenliknes med data fra bakkebaserte instrumenter som f.eks EISCAT.
Norge er sterkt med i Cluster, med Forsvarets Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
Norges nyeste satellitt, AISSat-1, samt den identiske detektoren ombord den internasjonale romstasjonen vekker oppsikt verden rundt. Sist ut med en artikkel er bransjenettstedet SatNews.
satnews.com: ESA… Super Ship Tracking (SATCOM)
BBC News: Norway launches AISSat ship-tracking spacecraft
Teknisk Ukeblad: FFI-utviklet satellitt i bane
University of Toronto: AISSat-1
ESA: ISS ship-tracker operating alongside Norwegian satellite
Foto: regjeringen.no
Hvem som skal bygge satellitten er enda ikke bestemt og vil bli gjennomført som en åpen konkurranse.
- Kommunikasjonssatellitten vil bli en av de største i Europa, sier Roberto Lopez Fernandes fra Hisdesat.
regjeringen.no: Ser frem til satellittsamarbeid
Den norske AIS-detektoren NORAIS som ble fraktet ut til romstasjonen av den amerikanske romfergen Atlantis, er nå i gang med å samle inn signaler fra skipstrafikken verden rundt. NIFRO-medlem Kongsberg Seatex har konstruert detektorenn som ble klargjort for romstasjonen av FFI.
- Dette er første gang den europeiske romorganisasjonen ESA prøver ut mottak av AIS-signaler fra rommet, og det er Norge som leder an dette arbeidet, sier Bjørn Ottar Elseth, seniorrådgiver for industrikoordinering ved Norsk Romsenter.
Romsenter.no: Norsk skipsdetektor først i rommet
Norsk Romsenter inviterer til diskusjon om fremtiden for norsk romfart.
Tirsdag 22. juni i Vika konferansesenter i Oslo begynner dagen med foredrag etterfulgt av tre temadiskusjoner:
- Hav og Rom – Synergi og muligheter
- Liv, helse og energi i verdensrommet
- Romstasjonen de neste 10 år
Synes du dette høres interessant ut, må du ta kontakt med Knut Fossum innen 15. juni.
Fra konkurransen i 2007. Photo: Simone Hörmann.
Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA legger 20 000 euro på bordet som førstepremie i en konkurranse for å få frem nye, innovative måter å bruke satellittnavigasjon på.
European Satellite Navigation Competition 2010 startet 1. mai og går til 31. juli.
Sammen med ESA er også DLR, T-Systems, European GNSS Supervisory Authority, NAVTEQ og SatNav MIT BW med sine egne premier og utfordringer. Konkurransen er både for firmaer, forskningsinstitutt, universiteter og individuelle.
ESNC: www.galileo-masters.eu
Slik foregikk prøvetakingen. Kilde: Jaxa
Det japanske romfartsbyrået JAXA kan melde at de allerede har planene klare for mottak av romsonden Hayabusa. Den 510 kg tunge sonden ble skutt ut fra jorden i 2003 med kurs for asteroiden Itokawa. Oppdraget var å bringe tilbake prøver av overflaten.
Men prosjektet har vært plaget med en rekke tekniske feil og når sonden nå kommer hjem igjen vet ingen for sikkert om den har med seg asteroidemateriale i prøvekammeret. Det knytter seg derfor stor spenning datoen 13. juni når prøvekammeret separeres fra sonden og lander i den australske ørkenen.
JAXA: Return of Sample Recovery Capsule aboard Asteroid Explorer “HAYABUSA”
Cryosat-2. Illustrasjon: ESA
Medlemsstatene i ESA mente at oppdraget til Cryosat var så viktig at man var nødt til å bygge en erstatning, men isforskerne måtte likevel smøre seg med tålmodighet i fem lange år.
Torsdag, klokken 14:57, skal den nye bæreraketten, Dnepr, løfte Cryosat-2 ut i rommet.
“Man kommer til å være nervøs, ” uttaler prosjektleder for ESA, Richard Francis, til BBC News.
Cryosat-2 er en relativt liten satellitt på vel 700 kilo, og oppdraget er å kontinuerlig måle tykkelsen på isen i polområdene, samt havis.
BBC News: Europe’s Cryosat-2 ‘ice explorer’ ready for lift-off
Logo til det nye senteret. Kilde: BNSC
UKSA, eller UK Space Agency, starter sitt virke fra første april i år, og vil være ansvarlig for strategiske valg og budsjetter og vil også ta over alle forhandlinger som angår romvirksomheten.
Håpet er at UKSA vil bli et nasjonalt fyrtårn som kan hjelpe en allerede sterk britisk romindustri å vokse ytterligere.
Det ryktes også at Storbritannia ønsker sin egen flåte med jordobservasjonssatellitter.
BBC News: Muscular’ UK Space Agency launched
BNSC: New space agency and new international space centre for UK
Kilde: Virgin Galactic
Det kryr av private foretak som vil ut i rommet. Et av de få virkelig seriøse er Virgin Galactic som tok sitt SpaceShipTwo ut på test nylig. Den lille romfergen hang fast under løfteflyet WhiteKnightTwo gjennom hele den tre timer lange flyturen.
Virgin Galactic sikter på å starte kommersielle flyvinger ut i rommet i 2011 eller 2012. Senere i år vil firmaet gjøre glidetester, hvor SpaceShipTwo vil bli sluppet fra WhiteKnightTwo og må lande på egen hånd.
SpaceShipTwo vil ikke fyre opp rakettmotoren sin før til neste år, og det vil bli en del testturer ut i rommet før Virgin Galactic og Richard Branson tar med betalende passasjerer.
Virgin Galactic: VSS Enterprise’s first ‘captive carry’ flight!
Japan sin solseil-demonstrator, Ikaros, har bevist at den kan styre ved hjelp av LCD-celler som forandrer hvor mye solseilet reflekterer sollyset. Solseiling er fremtiden for romsonder, som da slipper å måtte ta med seg tungt drivstoff for å komme seg frem til målet. 
Sør-Korea sin nye bærerakett har til nå en feilrate på 100%, da rakett nummer to etter all sannsynlighet eksploderte noen få minutter etter å ha forlatt utskytningsrampen. Gårsdagens smell kostet 450 millioner dollar, dog ikke inkludert forskningssatellitten som raketten skulle løftet ut i rommet.
Det elektroniske biblioteket Ebrary har nå utvidet sitt sortiment til også å omfatte "aerospace". Besøkende vil mot en abonnementsavgift få tilgang på teknisk rettet dokumentasjon.
Samtidig med at en vitenskapelig avhandling angående en kollisjon mellom Jupiter og en asteroide i 2009 ble publisert klarte to amatørastronomer å ta bilde av enda en kollisjon. Klikk på lenken for video.
Det private, amerikanske selskapet SpaceX gjennomførte fredag en vellykket utskytning av deres største bærerakett, Falcon 9. Den 55 meter høye raketten løftet demo-nyttelasten i bane rundt Jorden, og SpaceX er dermed et stort skritt nærmere drømmen om å frakte astronauter til den internasjonale romstasjonen. NIFRO gratulerer.
Den nye, norske satellitten, AISSAT, sitter nå i India og venter på at teknikerne skal finne ut hvorfor det oppstod et plutselig trykkfall i andretrinnet til bæreraketten PSLV-C15. Hele romfartsnorge venter i spenning på at denne nye norske satellitten skal komme seg ut i bane og begynne å samle inn AIS-signaler.
Amerikanske SpaceX har hele verdens øyne rettet mot seg i morgen, 4. juni kl 1500 (utc), når deres første Falcon 9 er klarert for utskytning. Falcon 9 inngår i SpaceX sine planer om en dag å løfte astronauter opp i rommet til den internasjonale romstasjonen.
11:49 ble døren stengt for seks menn som nå skal tilbringe 500 dager isolert fra omverdenen som om de var på vei til Mars. Planen for simuleringen er at mennene skal bruke 250 dager på å fly til Mars, lande og utforske planeten i en måned før de bruker 230 dager på turen tilbake til Jorden. Døren vil ikke bli åpnet før november 2011.
Romfergen Atlantis landet på Jorden igjen etter nok et vellykket oppdrag. Det siste som står på planen nå for Atlantis er tjeneste som redningsferge for de to gjenstående romferdene i den amerikanske romfergeflåten.
Flight V194 var utgave nummer 50 av den europeiske bæreraketten Ariane 5. - Vi har enda 34 flyvinger i ordrebøkene, sier Arianespace-sjef Jean-Yves Le Gall til Arianespace.com. Neste rakett skal skytes ut i juni i år.
Planeten Jupiter har plutselig mistet en av sine karakteristiske striper. Stripen, også kjent som SEB (South Equatorial Belt), var dobbelt så bred som Jorden og mer enn tjue ganger så lang. 
Liten tue kan velte stort lass. I dette tilfelle var det en bit som gikk fra null til 1 som skapte problemer med overføring av vitenskapelige data fra den 33 år gamle romsonden Voyager-2. Ingeniørene hos JPL fant feilen og er i full gang med å korrigere.
Ariane 5 er nok en gang klar på rampen, denne gang med to satellitter ombord. Astra 3B samt Comsatbw-2 skal ut i bane og sistnevnte er en tysk, militær satellitt.
NASA-roveren Opportunity har fått æren av å inneha rekorden for kontinuerlig operasjon på Mars. 20. mai ble den gamle rekorden til Viking-1 (6 år + 116 dager) slått. 
I årene som kommer vil en armada med romsonder folde ut seilene og sette kursen mot fremtiden. Først ut er Japan med sin sonde Ikaros som skal følge etter Venus Climate Orbiter til Venus.