Den første Falcon 9 står klar ved Cape Canaveral. Kilde: SpaceX

Det private amerikanske selskapet SpaceX hadde planene klare for forsyningsturer til den internasjonale romstasjonen lenge før president Obama virkelig blåste vind i seilene ved å oppfordre NASA til å kjøpe slike tjenester billigere fra private fremfor å bruke tid og ressurser på å gjøre det selv.

SpaceX har bevist at de er i stand til å nå LEO (Low Earth Orbit) med sin Falcon 1. Nå står de klare med sin hittil største bærerakett, Falcon 9, ved Cape Canaveral. Falcon 9 er ment å være ryggraden i forsyningsturene til romstasjonen, og SpaceX har sågar tatt steget fullt ut og er i full sving med å utvikle bemannede kapsler til Falcon 9 kalt Dragon.

Bak den friske satsningen står PayPal-grunnlegger Elon Musk, som har løftet SpaceX frem til å bli et av de mest profilerte selskapene innenfor romvirksomhet i verden.

SpaceX: updates (følg Falcon 9)

Kilde: Nasa

Det er hva NASA har kommet frem til etter å ha undersøkt data fra den indiske månesonden Chandrayaan-1, hvor NASA deltok med en radar. Sonden skal ha funnet fjorten kratre to til femten kilometer i størrelse hvor det finnes is.

Riktignok påpeker NASA at nøyaktig hvor mye vann det finnes kommer an på hvor tykk isen er, men de anslår  at det på månens nordpol kan eksistere så mye som 600 millioner tonn vann.

NASA: NASA Radar Finds Ice Deposits at Moon’s North Pole

Phobos, sett fra Mars Express. Kilde: ESA

Den europeiske romsonden Mars Express som går i bane rundt vår røde naboplanet vil fly  67 kilometer over Mars-månen Phobos. Nærkontakten er en del av 12 passeringer hvor romsonden vil bruke ulike instrumenter for å undersøke månen.

Mars Express var opprinnelig ikke bygget for disse undersøkelsene men prosjektleder Olivier Witasse, klager ikke. “Dette er en bonus for vitenskapen.”

Den nærmeste passeringen vil skje onsdag 3. mars, klokken 21:55, norsk tid.

ESA: Mars Express heading for closest flyby of Phobos

Senioringeniør Arne Solberg og PhD student Yngve Skogseide utvikler MXGS.

MXGS er en del av instrumentpakken Atmosphere Space Interaction Monitor (ASIM) som skal utplasseres på den internasjonale romstasjonen for å måle lynutladninger, “omvendte” lyn, og gammaglimt fra jorden.

Omvendte lyn er enorme elektriske utladninger som skjer over tordensystemer i høydeområdet 30-80 kilometer, mens gammaglimt skjer i 10-20 kilometers høyde og varer rundt et millisekund.

Assosiert NIFRO-medlem Universitetet i Bergen, ledet av professor Nikolai Østgaard, utformer og bygger detektoren som skal registrere røntgen og gammaglimt. En av utfordringene de står ovenfor er at glimtene er veldige intense over et kort tidsrom.

En norsk industriell partner, Gamma Medica Ideas har utviklet ny teknologi for prosjektet, teknologi som også har viktig anvendelse for medisinsk tomografisk røntgen.

Den norske deltakelsen i ASIM-prosjektet er finansiert via ESA ELIPS-3, ESA PRODEX, Forskningsrådet samt UiB selv.

UiB: ASIM

Krasj etter krasj etter krasj... Kilde: Wikipedia

Etter mye nedetid, feilsøking og brannslukking bestemte vi oss for å forlate vår leverandør av webhotell til fordel for en ny.

For våre medlemmer vil dette bety en bedre og mer stabil tjeneste. Det gjenstår en del arbeid, men nok en krasj på vårt gamle webhotell har tvunget oss til å lansere nye nifro.no lenge før vi var ferdige.

Et av områdene som ikke vil være klart til bruk på en stund er medlemsområdet, som skal gjennomgå en oppgradering i forhold til det gamle området.

Alle gode forslag om forbedringer / ny funksjonalitet mottas med stor takk. Besøkstallene fra vår gamle web viste at vi var på rett vei, og med en stabil og seriøs leverandør i bunn kan de bare gå oppover.